En riktig løsning

Saken om en norsk alenemor strandet i India med sine to gutter har vært i media i flere måneder. Hun har brukt indisk surrogat og står oppført som guttenes mor i fødslesattesten.

Men norske myndigheter nekter guttene norsk pass. Nå har Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) gitt endelig avslag på kvinnens adopsjonssøknad. Avgjørelsen kan bare ankes til en domstol eller sivilombudsmannen.

Aftenposten skriver på lederplass at norske myndigheter likevel kan gjøre noe for de to små guttene: Påvirke indiske myndigheter, slik at barna ikke blir statsløse, men får statsborgerskap der de er.

Men er det det beste for barna? Siden moren til disse guttene er norsk, er det Norge som har et ansvar for hennes barn. Norske myndigheter driver med ansvarsfraskrivelse ved å nekte guttene norsk pass.

Norge må akseptere at India har sine lover som beskytter surrogater. Ifølge indisk lov skal ikke en surrogat komme i den situasjonen at hun må overta en annens barn. For det er ikke surrogatens egg som blir brukt, og dermed er hun ikke biologisk mor til barna. Når embryoene blir satt inn i surrogatens livmor, skriver begge under på en avtale mellom surrogat og moren, at det er IP (Intended Parent) som er det/de kommende barnas foreldre.

Det er hårreisende at norske myndigheter ønsker å statuere et eksempel på bekostning av to uskyldige barn. Surrogatiforeningen stiller seg bak moren til guttene og maner til tenksomhet og forsiktig ordbruk i debatten om sakene som involverer surrogati.

Det er lett å glemme at det er mennesker det handler om, som har kommet i en vanskelig situasjon.

Hvis guttene får indisk statsborgerskap, betyr det at den norske moren da må forlate gutttene sine i India og la dem gå en uviss skjebne i møte?

Den eneste anstendige og riktige løsningen på den saken er å la guttene komme til Norge.

Publisert som leder i Utrop : 11.10.2010 09:54