Hijab og friheten til å velge selv

Hijabdebatten nekter å legge seg. Rektoren på Ny Krohnborg skole i Bergen vil nekte elevene hijabbruk. Retten i Oslo vil ikke tillate hijab bruk av dommere. Dette tøystykket har skapt kontrovers opp gjennom historien.
By: Saroj Chumber

Hijabnekt symboliseres med frigjøring av muslimske kvinner. Når en kvinne sier hun vil bruke hijab frivillig, blir hun ikke trodd. Hun blir sett på som hjernevasket, og en som må reddes.

En utdannet og moderne muslimsk kvinne som bruker hijab frivillig forteller at hennes far har bedt henne å ta av seg hijaben. "Det blir lettere for deg uten hijab i Norge," har faren sagt. Men for henne er det viktig å bli akseptert som hun er, og med de valgene hun tar selv, med sin hijab.

Symbol på motstand
I de vestlige landene er det nå en voksende tro at muslimske kvinner må frigjøres ved nekt av hijab. Dette er ikke noe nytt forsøk på å frigjøre muslimske kvinner. Ifølge religionsforsker Berit S. Thorbjørnsrud har hijab hatt ulike roller i forskjellige land gjennom historien. Og slør brukes også for å gjøre motstand. Rundt 1870, da vestlige land koloniserte Midtøsten, la franskmennene og engelskmennene ofte stor vekt på å frigjøre de muslimske kvinnene fra det de mente var en slavelignende tilværelse.

Kolonimaktenes undertrykkelsespolitikk og fokus på sløret på midten av 1800-tallet bidro for eksempel i Algerie til at mange flere kvinner brukte slør enn tidligere for å uttrykke motstand mot kolonimaktene, og for å vise sin algeriske nasjonalfølelse.

Både Atatürk i Tyrkia og Resa Sjah i Iran forsøkte å forby slør og tilsvarende mannlige hodeplagg og religiøse symboler.

For mange iranske kvinner ble sløret et motstandssymbol mot en forhatt despot, og i Tyrkia er det klart at de tidligere autoritære tiltakene mot slør har gjort nettopp sløret til en måte å vise motstand mot regjeringen og myndighetene på.

På den andre siden tok mange muslimske kvinner av seg hijaben på 1970-tallet. Det var kvinner som tok seg utdanning, gikk med moderne klær og tilhørte samfunnets øvre lag. Å vise hår ble et symbol på å være moderne. Religionsforskere forklarer det slik: både påbud og forbud bidrar til å gi det samme tøystykket en helt annen betydning. Idag er hijab påbudt i Iran, mens å vise hår er forbundet med det å gjøre motsand.

Kultur og kvinner
Det er også et annet viktig element som ofte glemmes i hijabdebatten. Det handler om en motstand mot et samfunn som signaliserer at hvis en kvinne velger å bruke hijab, er hun ikke likestilt med de andre til tross for lik utdanning. Bærer hun på hijab, kan hun ikke bli politikvinne eller dommer. Ulike kulturer som undertrykker kvinner, gjør det ved å holde kvinner utenfor maktposisjoner. Hvis hijab brukes til å nekte muslimske kvinner retten til å ha tilgang på de samme godene som alle de andre kvinner, blir dette en form for kvinneundertrykkelse.

Retten til å bruke eller ikke bruke hijab handler aller mest om friheten til å ta dette valget selv.